KONTEKST

I arbeidet med å nå de to første målene får elevene, som vist, en innføring i ulike lesestrategier. Her legges det da vekt på at ulike strategier fungerer på ulike typer tekster. På side 21 i oppgaveboka har elevene blant annet en oppgave der de skal finne fakta o.l. i en tekst, for så å se på hvilken strategi som virket.

"Finn de samensatte ordene i teksten under, for eksempel: apeart og skogkledde. Skriv dem ned. Hvordan var det hensiktsmessig å lese for å finne ordene?"

Den kritiske lesingen i Kontekst går mye på hvilke kilder vi bruker, hvordan vi finner dem og hvordan vi viser til kilder. Det å vurdere troverdigheten er ikke tillagt mye plass, men i oppgaveboken finner vi en oppgave med kunnskap om dette som hensikt.

"Les de to tekstene under. I en av dem er det fem feil. Finn ut hvilken tekst som inneholder feil, og hvilke opplysninger i teksten som ikke stemmer.

...

Hva brukte du av kilder for å finne ut hvilken verson som var riktig?"

I kapittelet om saktekster blir debattartikkel og diskusjonsinnlegg presentert for elevene. Her lærer de om ulike måter å argumentere skriftlig på. Det er i liten grad lagt vekt på at elevene skal "finne igjen" de ulike argumentasjonsmåtene på, men de er jo inne på det. Oppgavene som er knyttet til dette stoffet går på å svare på debattartikler og finne argumenter for og imot. 

I starten på kappittel 2, Leseprosessen, ser vi ulike måter å lese på, altså at det er ulike formål med lesingen. Dette er fordi vi ut fra hvorfor vi leser kan finne den mest hensiktsmessige måten å lese på. Elevene får her tips om hvordan de skal lese når. Denne kunnskapen blir lite utprøvd med oppgaver der elevene skal gi begrunnelser, men de tenker det nok i hodene sine likevel.

Med tanke på de to tekstbøkene i læreverket ville det ligge godt til rette for dette målet. Her finst det mye å tolke og reflektere over, men oppgavene følger ikke opp våre ønsker. Ved første øyekast så det ut som dette målet var godt dekket med masse oppgaver der elevene skulle arbeide sammen. Men ved en nærmere studie av oppgaveboka, så vi at oppgavene gikk mest på utseende og kunne forstå "utsiden" av teksten. Vi fant egentlig bare en oppgave der tolking var nevnt eksplisitt, og det synes vi ikke er bra nok!

Oppgaven handlet om Harald Rosenløw Eeg´s Hawaii-Oslo:

"Flere sammen: Diskuter teksten, enten ved å snakke sammen eller ved å chatte på Internett. Skriv ned samtalen, eller skriv ut chatten på papir. Diskuter oppsett, handlingen, temaene og personene i utdraget".

Her ser vi at det er kun tematikken i utdraget som blir tolket. Resten vil elevene kunne finne uten å "lese mellom linjene".

Det finnes også noen oppgaver med tolkning, vurdering og refleksjon i basisboka. Finne og vudere symbol og tema i novelle og foregripe en bok på biblioteket vil gi elevene kunnskap og erfaring med dette. Men dette er på langt nær nok til å tilfredstille LK06 sine mål.

De språklige virkemidlene blir presentert i et kapittel sammen med sjangertrekk.Kapittelet heter "Sjangere og virkemiddel - form og effekter" og legger opp til at elevene skal lære seg sjangertrekk ved hjelp av form på teksten og virkemidlene. Oppgavene går ut på å finne sammenligninger, metaforer og andre virkemiddel. I delen om lyriske tekster må elevene prøve ut disse selv i sine egne dikt. De får her også oppgaver om å finne virkemidler i andre tekster, samt å prøve å tolke dem. Her følger tre eksempel på dette:

"La deg inspirere av diktet nedenfor og skriv dikt med sammenligninger, metaforer og symbol"

"Hva tror du dette kan være et symbol for i litteraturen? Diskuter gjerne med andre. Rød, rose, reise, ulv, påfugl, kvelden."

"Finn eksempler på disse virkemidlene i dikt: Gjenntakelse, kontrast, sammenligning, metafor, besjeling, linjedeling, rim og rytme."